Sosioraster
Sosiorasterundersøkelsen ble utarbeidet i tett samarbeid med Kantar (Tidligere Norsk Gallup) i år 2000. Målet var å etablere en bedre modell for å forstå menneskelig adferd enn de tradisjonelle demografiske data og holdningsbaserte undersøkelser. Undersøkelsen sprang ut av vår frustrasjon med tilgjengelige undersøkelser som vi opplevde at kom til kort i praksis. Vi ønsket en undersøkelse som var vitenskapelig dokumentert og ga reell målgruppeinnsikt – ikke bare “catchy” navn på løse observasjoner.
Sosioraster er basert på den sosiologiske tankegangen etter den berømte franske sosiolog Pierre Bourdieu. Det er en modell som kobler de tunge sosiale strukturer, som klasse, økonomi og utdannelse sammen med hverdagens aktiviteter, som forbruk, mediebruk og fritidsaktiviteter.
Utgangspunktet er at det er vår ressursbakgrunn som er den mest vesentlige forklaring på våre valg. Dermed skiller undersøkelsen seg fra de konkurrentene som er holdningsbaserte. I disse undersøkelser florerer “sirkeldefinisjoner” – som at du er miljøvennlig fordi du krysser av for det i undersøkelsen, og ikke nødvendigvis fordi du tar miljømessig gode valg.
Da undersøkelsen ble var på eksperimentstadiet uttalte statistikksjefen i Gallup at om kartene vi fikk ut var symmetriske så hadde vi dokumentert for ham at det var folks ressurskomposisjon som var forklaringen bak deres valg. På det første erfamøtet gikk vi gjennom en rekke spørsmål. Kart etter kart kom opp med sterk symmetri. Da vendte statistikksjefen seg til direktøren i Gallup og sa – “dette er langt bedre enn det vi til i dag har benyttet”. Dermed fikk vi tilbudet om å legge dette eksperimentet inn som et fast del av Forbruker og Media, Norges største forbrukerundersøkelse. Vi takket naturligvis ja, og siden har den ligget der. Vi har nå tyve år med data over norske forbrukeres valg og meninger. Modellen under er grunnmodellen til Sosioraster:
Dette er den teoretiske «idealmodellen». Den viktigste skillelinje er oppe (mye ressurser) vs. nede (lite ressurser). Den nest viktigstse skillelinje går fra venstre til høyre med henholdsvis “kultur» og «økonomi». Eller mellom “peiling” og “penger” på et mer folkelig norsk.
Pilene markerer viktige relasjoner mellom gruppene og deres livsprosjekt.
Kategoribetegnelsene vertikalt på henholdsvis venstre- og høyreside danner to hierarkier med ulikt syn på verden. På venstresiden er “penger en falsk gud”. På høyresiden er penger et mål i seg selv.
Middelklassen mellom topp og bunn retter ambisjonene oppover i det hierarkiet de befinner seg.
Unntaket er menneskene i kategoriene nederst i modellen (vanlige folk), som ikke har sosial klatring som prosjekt.
Gjennom Forbruker og Media intervjues årlig mellom 13-15.000 nordmenn intervjues årlig om merkevarer, syn på samfunnet og medier. Den er Norges suverent største i sitt slag. Det skal godt gjøres og ikke finne sitt produkt og de mest relevante konkurrenter i basen. Vi kan trekke opp utvikling over år og med utgangspunkt i sosiologien hjelpe i utvikling av produkter/tjenester og kommunikasjon. Og ikke minst – vi kan gi deg harde, vitenskapelige facts som egner seg når du skal få gjennomslag for dine planer i ledelsen eller i styret.